
Nå som nettene blir lengre, kommer her et stykke skapt for dem. Manuel de Fallas El Amor Brujo — Kjærligheten, trollmannen — er en flamencospøkelseshistorie: en ung andalusisk enke, Candela, hjemsøkes av den sjalu ånden til sin døde elsker, som hver natt kommer tilbake for å stille seg mellom henne og den levende mannen hun ønsker.
For å bryte forbannelsen danser hun. Ved midnatt utfører hun Danza ritual del fuego — Den rituelle branndansen — og lokker spøkelset inn i flammene og ut av livet hennes. Fallas musikk til denne scenen, full av dirrende strykere og trampende rytme, er ett av de mest spennende verkene som er skrevet for orkester.
Det begynte i 1915 som en gitanería for en flamencosanger fra Granada, og vokste deretter til ballettverket verden kjenner i dag. Røttene er ren Andalucía: melodiene er fjerne slektninger av «cante jondo», den dype sangen, og dramaet kommer rett fra folkloren i grottene og campoen.
Spill den høyt en mørk oktoberkveld, og effekten blir nøyaktig som tiltenkt — litt nifs, litt farlig, og umulig å sitte stille gjennom. Det viser seg at noen spøkelser best fordrives ved å danse.